Retura IR AS sitt anlegg på Fiborgtangen driver mottak og behandling av brukt treverk og avfall fra skog og hage. Treet knuses i kraftige flishuggere, og selges som brensel til biobrenselanlegg. Daglig leder er Terje Skjei. Vi avla et besøk på hans kontor på Mule gjenbruksstasjon, for å få litt mer fakta angående etableringen på Fiborgtangen.
Terje Skjei, Retura
Hva var grunnlaget for etableringen på Fiborgtangen?
– Retura startet mottak av brukt trevirke for mange år siden. Volumet ble etter hvert så stort av vi fikk plassproblemer her på Mule, og det var da naturlig å se på mulighetene på Fiborgtangen. Her var det store areal og god logistikksituasjon med lett tilgang til E6, kai og jernbane. I tillegg er Norske Skog Skogn største kunde på vårt produkt – fyringsflis. Etableringen av Fiborgtangen Vekst AS gjorde det lettere for oss å få innpass på området.
Hvor store investeringer er gjort i forbindelse med etableringen på Fiborgtangen?
– Vi startet med å sørge for kjøp av tomt, i samarbeid med Siva. Så har vi satt opp bygninger for administrasjon og drift, og investert i maskiner og utstyr. Total investering så langt er på ca 21 millioner kroner. I dag er det tre arbeidsplasser i forbindelse med administrasjon og drift av anlegget.
Hvor kommer trevirket dere tar i mot fra?
– Vi tar hovedsakelig i mot to forskjellige fraksjoner her. Det viktigste er brukt trevirke fra renovering og riving av bygninger. Her kommer varene fra Innherred Renovasjon sine miljøtorg i Nord-Trøndelag. Vi tar også i mot virke fra Søndre Helgeland Miljøverk og fra Østbø AS, Mo i Rana. I tillegg driver vi leieknusing med mobilt knuseverk for Trondheim Renholdsverk, Fosen Renovasjon og Hamos på Orkanger. Den andre fraksjonen vi jobber med er GROT – Grein, ROt og Topp fra skogbruk, samt trevirke som busker, kvist og røtter fra miljøtorgene.
Kan du si noe om hvilke volum det dreier seg om?
– Pr nå er vårt årsvolum på inngående fraksjoner ca 120 000 m3. For å visualisere dette kan vi si at volumet utgjør ca 1 500 vogntog pr år inn porten vår. Ut av dette kan vi levere ca 30 000 tonn flis til biobrenselanlegg. Hvis vi ser på energiforbruket til en norsk husstand har denne flismengden nok energi til å forsyne over 5000 husstanders årsforbruk. Så det er betydelige energimengder vi produserer.
Hvilke avtagere har dere på fyringsflis?
– Den største kunden er vår nabo, Norske Skog Skogn. Vi leverer også betydelige volum til Jämtkraft sitt bioenergianlegg i Østersund, samt til MMK FollaCell AS i Follafoss. Framover vil vi vi gjerne starte leveranser også til mindre biobrenselanlegg. Dette kan være gårdsanlegg eller biokjeler i borettslag, offentlige bygg og andre steder. Vi kan levere ferdig opplastet fyringsflis på vårt anlegg eller direkte til kundens anlegg. Vår pris og kvalitet skal være konkurransedyktig også overfor slike mindre kunder.
Felleskjøpet har etablert et mottak for korn inne på Retura sitt område. Hva er bakgrunnen for dette?
– Da vi ble kontaktet av Felleskjøpet med spørsmål om samarbeid om etablering og drift av et kornmottak så vi fort at her kunne vi få til en vinn/vinn situasjon. Bygningen som er satt opp for å ta i mot korn brukes av Retura utenom skuronnsesongen, og betjenes av våre ansatte, som også sørger for prøvetaking av alle kornleveranser inn på anlegget. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra landbruket på dette opplegget, og imøteser et større volum neste år, da sesongen i år kom litt brått på alle parter.
Hvordan ser du på videre utvikling for anlegget på Fiborgtangen?
– Etableringen av flisanlegget har vært en spennende prosess, og vi ser fortsatt utviklingsmuligheter. Vi har nå etablert et bra nettverk for inngående levering av trevirke, og anlegget er teknisk dimensjonert for levering av større volum med fyringsflis til nye kunder. Vi ser også at volumet på leieknusing av trevirke hos andre innsamlere øker, og har fått til greie løsninger for flytting av knuseverkene vårt rundt om i regionen. Samarbeidet med Norske Skog Skogn er viktig for oss, både på kundesiden og ved at mekanisk verksted på papirfabrikken utfører en stor del av vedlikeholdet på utstyret vårt. Så vi har stor tro på en fortsatt positiv utvikling av virksomheten, avslutter Terje Skjei.
